Jeg har fått en pris!!!

Inne på topp 100 fortsatt. Takk alle sammen. Fortsett gjerne å dele for det gir meg flere lesere og det er det jeg vil aller mest.

Så over til dagen idag. Kommet meg ut på tur og hjulpet mannen litt ute. Det er godt etter en slik dag som igår. Sliter fortsatt med smerter, men håper det snart er over, ellers blir det ny lege time.

Som noen av dere vet er jeg lagleder på Seljord sitt A-lag. Dette er noe som gir meg energi og jeg rett og slett elsker laget mitt. Det er ikke mange kamper jeg går glipp av. Jeg kommer først og roper høyest. Digger det å få lov til å være kampvert. Når du er kampvert tar du imot egne spillere, motstanderlaget og dommere. I tillegg prøver jeg å dra igang publikumet. Er publikumet stille går det egentlig greit for jeg klarer å heie for alle. Igår var det avslutning for laget. Skulle egentlig være med, men pga formen måtte jeg droppe det. Så kommer kvelden og en video tikker inn på telefonen. Jeg har da fått pris for “Årets engasjement”. Det å bli satt pris på er jo nydelig rett og slett. Ble en tåre eller tolv. Da vet jeg at det blir satt pris på og jeg trenger ikke slutte å rope eller være lettere høy når det er kamp. Tror faktisk det er noe av det morsomste jeg vet om.

Flere som har lurt på om jeg alltid har vært så interessert i fotball. Svaret er nei. Jeg er fortsatt ikke interessert. Kun i lagene jeg har vært trener for. Ser landskamper, men det gir meg ikke veldig mye. Tror grunnen til at jeg er lettere interessert og engasjert i lokallagene her er samholdet. Uansett om du er trener, spiller eller publikum er du en viktig del av laget du følger. En annen ting med å få lov til å være trener for barna er at du lærer de fotballglede og viktigheten av samhold. Det å bygge et lag er utrolig gøy. det å være en viktig del av barnas liv er nesten litt magisk. Det kjennes litt vanskelig å trene de eldste lagene for jeg kan jo ikke spille fotball, så teknisk er jeg dårlig. Jeg har det derimot i kjeften så det har fungert allikevel de gangene jeg har vært vikar på G14 og G16. Jammen godt jeg har en del kurs her for det er utrolig mye å sette seg inn i. Men så moro.

Neste år er første år på 13 år jeg ikke er trener. Det blir nok litt rart, men jeg må slippe til litt andre nå og i tillegg prøve å “bare” være mamma for kidsa. Lagleder på A-laget fortsetter jeg med om de vil, da. Fotball har blitt en livsstil for oss og jeg kjenner nå når sesongen er over er det rett inn i en følelse av vakuum. Hva skal man finne på nå uten treninger og kjøring.

Så er det vel bare å avslutte. Takk for prisen, kjære laget mitt. Det er en ære.

Lag deg en god dag.

Blir litt satt ut når man vinner pris!
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg