Litt sein idag, men nettet har vært litt rart og dessuten var det både tur og kafebesøk tidligere idag. Vurderer en bakkeøkt etterpå, inspirert av God morgen Norge.

Tenker mye på veien videre for tiden. Veien videre kan ikke bli uten å bli ferdig med fortiden. Dette må jeg si jeg gruer meg litt veldig til. Det blir skikkelig tøffe tak. Jeg er bare glad jeg har fått  inn treningen som noe positivt. Dørstokkmila er borte. Er nok litt redd for at den kommer tilbake, men har en gjeng som jeg kan lene meg på. Det er veldig rart å ha treningsvenner. For det er det det har blitt. Imorra møtes vi selvom hun som har treningen ikke kommer. Rutiner er inne. Har trua på å holde de. tenk om dette er den nye meg. Jeg trur litt på det.

Det å da gå inn i fortiden er tung, men jeg vet jeg må. Ene episoden med onkel er allerede uten følelser. Det som jeg her må jobbe med er å klare å komme videre fra sinnet og følelsen av å ha blitt sveket av mine foreldre. Tårene kommer nå med en gang. Det er så vondt å føle seg sveket, men verre å åpne opp om det. Jeg føler meg som en sviker selv, når jeg forteller det til “alle”. Men det er min historie som jeg må fortelle for å komme videre. Den må snakkes og ikke ties ihjel. Jeg kjenner pulsen stiger nå. Det er tøft dette her, men jeg må.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Det å stå i følelsene er det jeg aldri klarer. Jeg føler jeg svikter de rundt meg når jeg er lei meg. Blir jeg sint leter jeg med en gang etter noe positivt i situasjonen eller en løsning. Er jeg “for” glad har jeg en kamp om å roe meg ned. Blir jeg skuffet tenker jeg det bare er meg Jeg vet ikke hvordan man føler. Det er ingen som har lært meg det. Jeg vet at det jeg følte var svik og kjærlighet, hånd i hånd. Jeg visste det ikke da, men nå. Det å bli sveket og elsket av samme mennesker er rett og slett merkelig. Det er vanskelig å sette ord på det. Hvorfor ble ikke den døra revet ned? Jeg tror jeg bare må jobbe med den døra litt for meg selv nå og få hjelp til det etterhvert.

Inne i meg nå kjenner jeg at jeg kjefter på meg selv. Grunnen? Jo, det skal jeg fortelle. Jeg har masse å glede meg over og det er det jeg vil fokusere på. Men det er ikke alltid det er riktig. Men jeg gjør det nå resten av dagen. Da blir kvelden like god som starten og bare noen humper midt på. Det er lov.

Du lag deg en god dag.

PS: rimelig sikker på at det blir en bakkeøkt etterpå ja. Det trengs.