Takk dere som leser vår blogg. Nå trenger jeg litt hjelp fra dere igår var det første dagen jeg ikke var topp 100. Det var og første dagen med et litt kortere innlegg. Gi meg gjerne tilbakemeldinger på hva dere vil jeg skriver om. Gjerne her eller på melding. Del mer enn gjerne, så jeg kommer ut til nye lesere.

Jeg har drømt så veldig i natt. Og faktisk husker jeg ingen gode drømmer. Det har vært et sant kaos.

Idag tenkte jeg å fortelle om da jeg ble overfalt. Det sitter i kroppen selvom det er 20 år siden. Husker det som det var igår. Hadde hatt en fin kveld med venner og tok forhåndsregler og tok taxi hjem. Taxien kjørte feil, men jeg sa jeg bare kunne gå hjem. Det var bare rundt hjørnet. Det angrer jeg på den dag idag. I det jeg hører taxien kjører vekk kjenner jeg hånden på skulderen jeg skal til å snu meg og i det blir jeg dyttet ned og voldtekten er et faktum. Jeg husker fortsatt smerten når knærne treffer bakken. Han drar opp kjolen. Han hvisker truende ord hele tiden. Jeg prøver å rope, men det kommer ikke en lyd ut fra munnen min. Jeg kjenner hånden foran munnen. Kjenner kroppen hans.  Jeg prøver å kjempe, men han er for sterk. Jeg prøver å komme meg unna, men har ikke sjans. Han har overtaket.  Det er så vondt og jeg tror jeg dør. Går nok inn i overlevelsesmodus. Håper jeg overlever. Håper noen kommer. Håper jeg får hjelp. Håper han er ferdig. Det tar så tid. Det kommer ingen. Han gjør seg ferdig og kaster meg vekk som søppel. Han gir beskjed at jeg skal bli liggende ellers dreper han meg. Jeg kjente noe jeg tror var en kniv og jeg er sikker på at han hadde brukt den om jeg hadde beveget meg. Jeg ligger der i det som føles som en evighet. Jeg kommer meg rundt hjørnet. Det er vondt å gå. Det er vondt i hele meg. Jeg blør fra knærne.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mamma var barnevakt. Jeg kommer meg endelig opp og i trygghet. Jeg får kjeft fordi jeg er sen. Jeg forteller hva som er skjedd og får til svar “Er du full?” Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg skjønner ikke hva det har med saken å gjøre. Jeg trenger bare å bli holdt rundt. Jeg går bare i dusjen og blir der . Jeg skjønner nesten ikke hva som har skjedd og skjønner ikke hva hun spør om. Jeg trengte omsorg. Jeg trengte noen som ba meg anmelde. Jeg trengte støtte. Fortsatt kjenner jeg på følelsen av hvor skitten jeg følte meg. Hvor lite verdt man blir. Hvor lite riktig spørsmålet var. Uansett om jeg var kadakas har ingen rett til å bruke kroppen min.

Jeg vil ikke være et offer som jeg har skrevet før, men jeg er det. Jeg er et voldtektsoffer. Denne voldtekten var nummer tre i rekken av fem. Jeg mener at voldtektsforbrytere er slummen i samfunnet. Jeg mener de som misbruker andre er slummen i samfunnet. Det som har skjedd meg har ødelagt meg helt. Jeg kan sitte og bli helt lammet av det. Fysisk lammet. Jeg har utviklet kompleks PTSD, eller hardcore som hun som utredet meg kaller det. Disse menneskene har fått en plass i livet mitt og de fortjener det ikke. De har tatt seg til rette med min kropp og mitt liv. Jeg skal ta livet tilbake, men det tar tid. Det er urettferdig. Jeg har slitt med at jeg ikke anmeldte, men vet grunnen. Jeg prøvde å anmelde første gang, men ble sendt som en kasteball mellom politi og legevakt, så jeg ga opp. Jeg klarte ikke mer. Jeg måtte hjem.

Jeg skjønner ikke hvorfor folk går til det skrittet å voldta eller misbruke. Jeg klarer ikke å skjønne hva det gir det å ta noe fra andre som de ikke vil gi deg. Jeg skjønner det er makt, men man er ingen maktperson som en overgriper. Man er en liten dritt. Man er ikke verdt driten under skoa mine.

Det er vanskelig å ikke ta med seg driten videre. Men de fortjener ikke mer av livet mitt og jeg skal gi det et forsøk på å komme så langt unna de som mulig. De skal få en så liten del i livet mitt som mulig. Med deres hjelp kommer jeg til å klare det.

Du,

lag deg en god dag.