Igår satt vi og så på en spennende EM-semifinale. Plutselig kjenner jeg angsten river i meg. Helt ut av det blå, faktisk. Det å da kunne si til sine kjære at nå skjønner jeg ingenting, men her har jeg plutselig høy puls og angstanfall, er egentlig litt godt.
Hvorfor kom så dette angstanfallet? Jo, det fant jeg ut idag skulle jeg gjennom flere ting som er nytt. Jeg skulle hente en venninne og ha med datteren i bilen. Så mange kriser som ble laget i hodet mitt er egentlig helt vilt. Tenk om datteren forsov seg, om vi ikke hadde noe å prate om, om bilen ikke startet, om vi ikke fant frem, om kroppen ikke funket, om ….. Vi fant fram, hadde en super biltur med masse god prat både til og fra. Og en ting til jeg fikk stilt opp for en venninne som alltid er der for meg.
En annen ting som skapte angst var at jeg skulle være borte fra gjengen min i en arbeidsdag. Dette er det verste for meg. Jeg har angst for så mye og glemmer det litt mellom anfallene. Hva om noe skjer? Jeg mister altså kontrollen.
Det er ikke slik at jeg må kontrollere alt, alltid. Det som har skjedd meg tidligere har ført til at jeg har blitt fratatt kontroll, ufrivillig. Jeg kommer ikke til å gå dypt ned i alle mine traumer, men dere skal få vite om noen.
Første gang jeg kjente jeg mistet kontrollen var da min onkel valgte å starte misbruket på meg. Dette varte i flere år, frem til han døde. Det å besøke han var en grusom opplevelse. Husker vannsengen med disse ekle blomstene. Kjenner lukten av han. Hører lyder. Ser tær. Hører knekking i ledd. Husker følelsene av svik. Husker lyden av mamma og pappa i stua, mens de trodde jeg fikk ligge i vannsenga…. Dette er ikke gode tanker. Dette var starten på traumene. Jeg velger med dette å starte å ta kontrollen tilbake. Min kropp er min kropp og det skulle den alltid ha vært.
Min vakre mann har skrevet en sang til meg. Ene strofen der er “Stor mot liten, det er rått parti-” Det er akkurat det det er. Takk, min kjære. Du ser meg og elsker hele meg.
Nå har jeg tråkket langt ut av min komfortsone. Dette fordi jeg trenger å ta makta tilbake og for at du der ute som dessverre har opplevd det samme som meg ikke er alene. Vi er dessverre flere, men vi er ikke alene.
Her er det rett på treningskamp og jeg gleder meg. Jeg har glede i livet mitt, de klarte ikke drepe gleden.
Og, kjære du,
lag deg en god dag.
