3.plass to dager på rad er jo sjukt!!! Takk! Dere er best.
Dette med å blogge har jo kommet litt brått på meg og mange med meg. Det jeg ser etter snart en uke er at dette hjelper meg til å tørre å være meg selv. I tillegg har jeg fått så mange meldinger og flere har slått av en prat og takket. Da hjelper det noen av dere også.
Idag tenker jeg å ta en ny strofe fra denne nydelige mannen min. “Halve livet har du måttet vente på å finne ut hvem du skal bli.” Har ikke funnet ut dette helt enda. Det er faktisk tøft å ikke vite hvem jeg er utenom alle rollene jeg har. Det jeg vet er at jeg er mye mer enn det jeg har trodd. I alle år har jeg kjent på en uendelig stor skam over traumene mine. Jeg har tenkt at når andre har tatt valg på mine vegne er det noe jeg har fortjent siden det er aå mange ulike mennesker som har ødelagt meg litt. Jeg har i mitt lettere syke lille hodet altså tenkt at jeg har fortjent dritten. Slitt med å ta til meg positive ting. Glemt de gode minnene. Uansett, jeg er ikke minnene mine. Jeg er meg.
Igår følte jeg meg som superwoman. Så mange som sa jeg er råtøff. Jeg er i startgropen med å tro på dette. Det jeg vet er at jeg kan ikke være altfor ille når en ser på barna mine og mannen min. Gjengen min er helt fantastisk. Det å elske er vakkert. Det å bli elsket vel så godt.
Jeg sliter litt innimellom med å skjønne at noen kan elske meg. Det er absolutt ikke ofte jeg elsker meg selv. Jeg har mange andre følelser mot meg selv. Kjærlighet er ikke en av dem. Men det er den jeg vil bli. Jeg vil bli hun som elsker seg selv og ikke lar seg bli utnyttet og dårlig behandlet. Jeg er jo hun som alltid gir alle andre kjærlighet. Jeg ser alle alltid. Det er det jeg er best på. Det er derfor jeg er dritgod med unger. Jeg vet hva relasjoner til voksne kan være. Det er ikke alltid gode relasjoner. Jeg vil være hun som alltid er der. Hun som ungene husker var en trygghetsperson i deres barndom. I går var jeg ute og hørte på Vandringsmenn igjen. Det var en hel haug av ungdom der og jeg får igjen høre at jeg er mamma til alle i bygda. Alle vet de kan komme til meg og jeg er der. Trenger de noe stiller jeg opp, alltid. Og det er det som gir meg energi. Stille opp for de som er takknemlige for at jeg er meg. Det at de faktisk sa det til meg igår skal jeg leve lenge på.
Så var det å stille opp for mye da. Det gjør jeg absolutt. Jeg sier alltid ja til alt. Dette fører også til at andre ikke slipper til. Det fører til at det er litt for lett å spørre meg for jeg sier alltid ja. Men jeg sliter meg ut. Jeg tar ikke hensyn til kropp og sinn. Det å idag faktisk ikke ha planer er helt nydelig. Jeg skal bare være meg gjengen min. Har til og med fått hjem eldstemann.
Jeg er Linda. Jeg er mamma. Jeg er kjæreste. Jeg er tøff. Jeg er åpen. Jeg er stolt av meg selv. Jeg er sterk. Jeg har god helse. Jeg er omsorgsfull. Jeg er fordomsfri. Jeg er meg. Sier jeg dette nok ganger til meg selv må jeg vel tro på det til slutt. For jeg lyver ikke. Jeg er tross alt frøken Nullfilter.
Nå veit jeg hva du skal,
lag deg en god dag.