Takker og bukker for dere som leser det jeg skriver. For meg er dette rett og slett litt terapi i tillegg til at jeg vet det hjelper andre.
Så var det dette med å komme tilbake på bloggen da. Det har vært kun bra. Jeg har også kommet frem til at dette er et prosjekt for å komme meg lengst mulig i og med meg selv. Det er et prosjekt for å finne Sola i meg sjøl. Det er jo absolutt ikke hver dag den er der. Men jeg tenker jeg vil bruke bloggen til å dele de dagene jeg finner den og de dagene den ikke skinner så sterkt. I tillegg skal historien fortelles og puslespillene legges. Jeg kommer og til å dele de tingene i livet som gir meg glede, ro og energi. Det er jo litt å ta tak i. Jeg skal prøve å moderere meg til et innlegg om dagen, men en skrivefri dag i uka hvor jeg skal planlegge litt fremover. Så får vi se da.
I natt var en tilnærmet søvnløs natt igjen. Det er så slitsomt. Står opp og lager en, om jeg får si det til, utmerket matpakke til min kjære. To barn er slappe i formen og må bli hjemme. Jeg kommer meg faktisk på tur og får handlet også. Dette med trening har virkelig endret mye. Det har endret Alt det fysiske ved meg. Fibrosmertene har blitt mindre endelig, men det har tatt tid og med en gang jeg er syk og ikke får trent kommer de tilbake med en gang. Endelig har jeg funnet det som funker for meg. Men det har jammen vært mye snørr og tårer på veien og jeg har hatt så lyst til å gi opp prosjektet og si at dette var ikke for meg. Så ble jeg da altså forkjøla i over en uke og sååå vondt i kroppen. Allerede med to dager trening nå er jeg tilbake. Det er så deilig. Migrenen kommer mye sjeldnere og i og med at det kun er trening jeg har endret tror jeg det er grunnen. Vektreduksjonen har denne gangen ikke vært i fokus og sikkert derfor det har gått mye roligere denne gangen, men gram blir kilo. Så det morsomste, jeg har gjort så mye. Jeg har skapt minner alene og med andre. Jeg har blitt fysisk mye sterkere.
Mentalt merker jeg også en endring. Jeg kjenner mestring. Jeg kjenner at jeg bestemmer mer og mer over egen kropp. Det er noe jeg ikke har kjent på før. Jeg eier meg og min kropp fult ut og skjønner det nesten nå Dette er sikkert vanskelig å skjønne for mange, men vet mange av dere dessverre skjønner det. Når en har blitt misbrukt av en eller flere menn tror jeg det er vanlig å bli skamfull og miste selvrespekten. Jeg gjorde det. Jeg har følt at de mennene som har valgt å misbruke meg har stjålet kroppen min. All mobbingen hjalp ikke. Oppveksten hjemme var heller ikke det jeg trengte. Jeg tror jeg behandlet meg selv dårlig med å spise masse dritt for å bygge mur. Jeg tror jeg ikke har trent av samme grunn. Men det skal jeg bare fortelle dere der ute: “Jeg er på tur tilbake. Jeg er på tur til å eie meg selv og digger det. Jeg kjenner meg til og med litt råtøff innimellom. ” Så vil jeg fortelle dere som prøvde å ødelegge meg: “Dere klarte det en stund, ja ca 30 år har gått siden førstemann startet, men jeg er sterkere enn dere. Jeg fortjente dere ikke. Jeg vinner over dere. Dere tapte!”
Til slutt idag vil jeg takke noen. Det er ganske så mange. Takk alle dere som bruker tid på sånne som meg. Takk til dere som takker sånne som meg. Takk dere som kjemper med sånne som meg. Dere visker ut fortiden litt og litt og det er veldig godt. TAKK!!!
Lag deg en god dag.
