Dere er supre. Takk for alle kommentarer på FB og messenger. Kommenter gjerne her også, for da har jeg alt på et sted, sånn i fremtiden når jeg skal se tilbake på min bloggstart. Har satt sida på miniblogg inaktiv nå.

Dette med å brett ut eget liv er vanskelig. Får så mange spørsmål og tilbakemeldinger. Heldigvis har jeg en gjeng som støtter meg. I tillegg så mange venner og bekjente som sier at det jeg gjør er viktig og tøft. Jeg føler meg av og til som et pillråttent tre som knekker, men også som superwoman.

Idag kjenner jeg at helgens humper er på tur til å slippe taket. Så idag var det lunsj med de to minste og mannen. Ferien er over og imorra er det hverdag igjen. Det skal sies at jeg elsker hverdager. Det er de det er flest av og jeg klarer å slappe av. Sikkert dette kontrollbehovet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Imorra er man tilbake på skolen etter veldig ulike ferier. Noen gleder seg og noen gruer seg. Dette er det mange grunner til og jeg tenkte å skrive litt om det idag.

Det som skjedde meg var at første sommeren jeg gledet meg til skole var i sommerferien til ungdomsskolen. Da var det ny skole og slutt på mobbingen håpet jeg. Dette var feil. Ryktene og mobbingen startet med en gang. Det var uhorvelig vondt å igjen måtte lete etter folk som i hvert fall kunne prate med meg. Skjønner ikke at dette ikke var fokus da vi var mindre og at det er for dårlig nå. Det er INGEN grunn til å mobbe andre. Jeg ble mobbet fordi jeg var tjukk, mamma var tjukk, pappa var gammel, jeg var stygg, jeg ble kalt for ludder og andre flotte uttrykk. Dette var helt grusomt og gjorde noe med meg. Jeg ble utagerende. Hadde nok ikke annet valg egentlig, måtte ta tilbake, måtte vise at jeg hadde noe og noen. Ungdomsskoletiden var veldig tøff, men har selvfølgelig gode øyeblikk. Dessverre var mange av disse med festing. Joda, vi festet på ungdomsskolen. Skulle så vært foruten det, men det var som det var og jeg havnet i fryktelig mange kjipe situasjoner. Disse tar jeg ikke nå. Så var det mandag og ryktene svirret igjen og mobbingen fortsatte. Levde fra helg til helg. Dette er første gangen jeg tenkte at jeg trenger hjelp av noen. Men ingen så meg nå heller. Klarer ikke å skjønne at ingen fanget opp dette. Det er faktisk helt vilt.

Videregående startet likt. Jeg lette etter folk som ville prate med meg og hadde noen få som jeg kunne stole på på vgs. Hadde i tillegg en gjeng jeg var litt med utenom, men også her var det mye festing. At mine foreldre og lærere ikke så at jeg var en som var delvis på skråplanet skjønner jeg ikke. Må ha vært fryktelig sterk oppi dette, for det var aldri annet enn alkohol, men kunne fort vært det. Jeg vet at jeg var i dette miljøet for der ble du akseptert. Det var ingen som dømte.

Det å leve for helgene har jeg gjort i altfor mange år. Derfor var det så deilig å finne mine første ekte venner i voksen alder som man kunne ta en kaffe med, snakke med, shoppe med, besøke, reise på tur med. Det at hverdagene er så viktige nå er kanskje ikke så rart. Det at helgene blir satt ekstra pris på uansett og de er med barn eller uten er heller ikke så rart. Det at vi er så strenge med barna er heller ikke så rart. Våre barn skal ikke oppleve det jeg gjorde i disse årene.

Det å slenge kommentarer og mobbe kan ødelegge et menneske. Hører man en ting ofte nok tror man på det og kan også bli slik at en oppfyller ryktene. Rett og slett gir opp. Det er dessverre flere og flere unge som sliter med en svak psykisk helse. Jeg hører om flere og flere chattekanaler som hjelper de unge. Dette må det bli en slutt på. Det skulle ikke vært et behov for det.

Vi foreldre må sette ned foten. Her  hjemme sier vi at skal du ikke si noe hyggelig så trenger du ikke si noe. Om alle hadde tenkt det og levd etter det hadde verden blitt litt bedre.

Så til slutt vil jeg slå et slag for dette med at stakkars alle de som ikke har råd til å reise på ferie. Det er et enormt fokus  på dette hvert år. Så kommer første skoledag og jeg tror flere lærer er redde for å spørre hva folk har gjort i ferien. Vi har i hvert fall vært mest hjemme. Dette har ikke vært på grunn av økonomi, men fordi vi elsker plassen vår. Har hatt noe besøk, men ikke mye. Vi trives best sammen og det er samme hvor vi er. Så har vi vært heldige med at det har vært et sommertilbud med aktivitet i kommunen som vi har deltatt i innimellom. Det er vi voksne som fokuserer på sydenreiser osv. Barna trenger ikke dette, det er ikke de som roper ut at det er synd på de. De det er synd på er de som ikke har det bra hjemme, ikke de som ikke har reist på utenlandsferie.

Så her skal ungene på skolen imorra og fortelle om sin herlige sommerferie hjemme, med mye tid med sine foreldre. Vi foreldre her hjemme er jammen heldige, som har hatt tid med kidsa våre.

Du, lag det en god dag.

PS: Jeg skal fortelle mer om ungdomstida, men tida var ikke idag. Jeg startet, men klarte ikke. En annen dag kommer jeg til å være klar.