Takker og bukker for alle dere fine mennesker i livet mitt.
Idag ble jeg invitert på tur med skolen til Frøken Fryd. Til Hestnutan 1281moh der det tyske flyvraket fra 2.verdenskrig ligger. Familien var ved det amerikanske i fjor og skulle til det tyske i sommer, men har ikke fått det til. For en tur jeg fikk, for noen unger, for noen lærere, for noen foreldre/besteforeldre. På toppen var jeg altså så stolt!!!! Det var tungt, jeg mistet livsgnisten noen steder, men beit tenna sammen og kom meg opp. Det å se ens egen bygd fra disse toppene altså.
Rakk så akkurat hjem, kjøre nest yngste på trening, spise litt og så på trening med laget mitt. For en trening det ble. Null krangling og fult fokus. Digger muligheten jeg har til å bidra til fotballglede. Trodde ikke jeg skulle klare å være med som jeg pleier, men joda. De gir meg energi.
Dette ble en vanvittig vakker dag og mulig kroppen sliter imorra, men det er helt greit. Da skal jeg være kampvert på dagen og møte venner på kvelden og jeg gleder meg til det.
Takk alle som har laget dagen min god sammen med meg idag.
Du,
lag deg en god dag.