Våkner idag til en litt tøff morgen, så ser jeg at jeg er faktisk på 3.plass på topplista. Det er sjukt. Kan ikke annet enn å takke alle som leser bloggen min. Jeg setter så utrolig pris på det.
En annen strofe i denne sangen min vakre mann har skrevet til meg er “Det er ikke lett når gamle tårer må gråtes gang på gang.” Det er altså så mange tårer som skal gråtes og jeg har ikke vært flink til å gråte de vonde tårene. Kjenner nå at jeg virkelig har rivi av plasteret og kjenner på alle følelsene i meg. Det er mange. Det er ikke bare godt, men nødvendig. Jeg har vel aldri helt klart å si at jeg har hatt det og har det ganske vondt. Det mye som er fantastisk i livet mitt og jeg opplever sjeldent nye vonde ting. Når det skjer er jeg fryktelig dårlig på å reagere. Det som nå skjer at jeg reagerer på alt. Den minste lille ting har blitt stor. Jeg er konstant tårelatent. Jeg er sliten. Jeg vil jo bare ha det bra.
Det er vanskelig å innrømme at jeg ikke har det bra. Jeg har alle forutsetninger for å ha det bra. Allikevel river disse gamle tårene og minnene meg snart i stykker. Det er for mye. Jeg jobber så hardt hver dag for å ha det så bra som mulig. Det er slitsomt. Veldig slitsomt. Kjenner at jeg trenger at september kommer og jeg kan komme igang med behandlingen igjen. Det er så kaos oppi huet. Nesten så jeg må le når jeg skriver det, for jeg er jammen glad ikke andre er i huet mitt og kan se hva som foregår.
Noe av det som er vanskelig er det å ha en konstant frykt for å ikke være bra nok eller bare være nok. Jeg strekker ikke til. Jeg har mer enn nok med meg selv. Men så er det slik at jeg trenger andre, jeg må ha andre. Jeg er avhengig av andre. Så sitter jeg her på verandaen og gråter og skriver bloggen min. Bloggen vår. Jeg må lære meg at litt er bra nok. Jeg må lære meg at jeg er bra nok g at jeg fortjener å ha det bra. Veien er lang og tårer skal gråtes.
Klarer ikke skrive mer nå faktisk, ser ikke gjennom tårene. Jeg vet at dagen blir bedre og jeg gleder meg til musikk og venner ikveld. Nå skal jeg legge meg litt og rett og slett gråte litt. Kjenner det trengs.
Men du,
lag deg en god dag.
