Så er det bare å takke igjen. 2.plass faktisk. Hva skjer? Jeg er en takknemlig sjel.
Vi er nå på tur hjem etter en hyggelig helg med fest og moro. Fikk til og med satt i gang en vannkrig. Digger vann, digger lek. Takk alle som gjorde helgen minneverdig.
Hjem, kjære hjem. Borte bra, men hjemme best. Først etter at vi flyttet til huset vårt kjente jeg på følelsen av å ha et hjem jeg ville hjem til. Det å gi barna en trygg havn. Et sted de kan være seg sevl og føle seg trygge har vi jobbet hardt for og klart det. Vi har fire trygge barn. Det er så deilig og jeg kjenner at jeg er stolt vi har klart det.
Det å ikke ville hjem fordi man ikke vet helt hva som møter en er skikkelig dritt faktisk. Slik hadde jeg det i mange år. Dessverre førte dette til at jeg trakk vekk og tok mange dumme valg. Jeg lette etter trygghet i utrygge omgivelser. Søkte vekk for jeg orket ikke gå på eggeskall hele tiden. Det var krangling og kjefting. Det var aldri bra nok og om jeg var uheldig å knuse noe var marerittet ute. Når ungene er uheldige å knuse noe, knuser hjertet mitt. Jeg reiser rett tilbake til barndommen og spretter opp for at de ikke skal skjære seg. Gjør alt for at de skal skjønne at jeg ikke er sint et sted. De ler nok litt av meg hver gang. For de ser ikke meg sprette så fort opp noen gang og frem med kost og støvsuger veldig ofte. Det er nok et syn for guder. Hutte tu. Dette huet mitt altså. Klarer ikke å legge bort den vonde fortiden.
Jeg kjenner så at jeg gleder meg til september og ny psykolog. Jeg er ingen psykolog for meg selv. Jeg gjør mitt beste hver dag, men det er ting som popper opp og ødelegger for meg og mine. Dager som skal være gode kan snu for meg på null komma niks. Det er fryktelig slitsomt å ikke klare å slappe av noen gang, men jeg øver. Nå klarer jeg å gå tur uten lyd på øret. Dette var så skummelt før. Jeg gikk og var livredd. Konstant. Mye øving har måttet til. Jeg kan også sitte på verandaen og sole meg og la hus være hus. Jeg er ikke så god på å ikke få dårlig samvittighet, men det kommer seg. Min kjære er helt super her. Hver gang jeg beklager at jeg har trengt en rolig dag roer han meg ned. Jeg får alltid beskjed om at jeg er mer enn bra nok og at han er glad jeg har klart å slappe av. Fytti katta så heldig jeg er.
En dag skal jeg bli så frisk at jeg kan lage meg en god uke. Rart at det er så vanskelig nå. Jeg har jo et godt liv og en god gjeng. Allikevel kommer disse nedturene, men en dag…..
Og du i dag, gjør meg en tjeneste,
Lag deg en god dag.
