Takk igjen for alle tilbakemeldinger. Supert med alle delinger og.
Idag er det en litt tung dag. Jula nærmer seg og tankene river i hodet. Som min mann synger “Et tankekjør som poler gjennom livet.” Jeg leter etter disse gode minnene. Jeg skjønner ikke hvor de er. Rart at det er så vanskelig å finne de, skjønner ikke grunnen. Jula her hjemme er vakker. Ungene gleder seg alltid. Det er noen tradisjoner vi har og de tror jeg de vil ta med seg videre. Selv er det ingen tradisjoner jeg har med utenom julefrokost. Det er noe av det beste med jula. Vi spiser alltid sammen,. Vi er sammen hele dagen. Ser Disney, spiller spill og så har jo jeg laget middagen de fleste årene frem til min mann tok over det. Nå er det endret med middagen for storegutt lager nå maten. Det var litt rart å ha en sønn som er bedre enn oss til å lage mat, men så deilig. Middagen her er ribbe, medisterkaker og pølse med tilbehør. Dette har vi også med oss fra barndommen. Husker godt stresset det var hjemme rundt maten. Ville og hjelpe til, men det kom ikke på tale. Om svoren ikke var bra, var jula ødelagt. Stemningen var rett og slett litt stresset og amper til jul. Vi bruker hele dagen på matlaging her. Det er null stress. Vi spiser ca 1700, om det blir før eller etter gjør ikke noe. Etter middag er det pakker. Pakker opp en og en så alle ser hva alle får. Godt å se reaksjonene på gavene. Hjemme var det å samle alle gavene og rive av papiret. Ante aldri hva de andre fikk eller reaksjonen på gavene jeg hadde gitt. Etter gaver er det dessert. Riskrem er det her. Vi hadde multekrem med multer nordfra. Det savner jeg litt og i år så har ene sønnen plukket multer til meg. Det blir spennende om jeg liker det like godt nå.
Det er rart hva man ikke husker altså. For jeg tror jeg gledet meg til jul, men husker ikke hvorfor. Når jeg sitter her og leter etter det gode er det det kjipe som kommer opp. Hva er det for noe tull liksom? Jeg får lete videre og håper på et litt mer oppløftende svar da.
Lag deg en god dag.
