Det var det å se ene sønnen i kokkeVM som skulle til for å få tilbake lysten til å skrive. På reisen jeg har vært på forrige uke delte jeg på Facebook og kjente at det var utrolig godt. Facebook fungerer ikke helt til alt jeg vil dele med dere nå, så I am back.
La oss starte med starten. For ca 2 år siden ble Christoffer tatt ut til kokkelandslaget junior. Det var det største man kan oppleve trodde vi i gjengen vår da. og nå står vi her. Han har tatt sølv sammenlagt!!!
Lørdag 26 november kjørte frøken Fryd og Remi meg til Gardemoen og jeg tok inn alene på hotell. Det å si ha det til de var beintøft og jeg trodde ikke jeg skulle komme meg på tur. Står opp 27.11 klokka 0355 lang dusj og så rett til Gardemoen for å sjekke inn… Panikken tok meg da jeg kom inn. Hvordan sjekker man inn? Så slo det meg at jeg har på Norge sitt supporter utstyr og kanskje ser noen andre. Det gjorde jeg og fikk hjelp og fikk sjekket inn. Så var det å prøve å finne denne fremmende damen jeg skulle dele rom med. Jeg fant ho ikke, dvs ante ikke hvem hun var, så så henne , men ante ikke dette var min nye venninne Kjellrun. Fant en gjeng og spiste frokost og drakk kaffe med dem. Kanskje jeg kommer meg på flyet. Det gjorde jeg. På andre siden av midtgangen satt det en dame jeg ikke visste at var i reisefølget. Det var min samboen for uka og vi satt sammen på flyet og etter det var det oss. Så var vi igang.
Etter mange timer på tur kom vi oss til messeområdet og kunne endelig heie på Christoffer og laget hans. Fikk til og med gitt klem og sagt hei. Det var utrolig godt. For et arbeid de gjorde. Første dag var det Chefs table on fire og det var det. Det var 12 gjester og fem serveringer. Dette var symbolet for fine dining. Rått å se de. Må ærlig innrømme at jeg knakk sammen noen ganger, spesielt når man så ting som lugget litt, men de fikset alt og det må jeg si er imponerende. Samholdet gjorde meg ydmyk. Som mange har fått med seg har ikke Christoffer hatt en stor vennekrets. Det å se hvordan han er en del av denne store vennegjengen gjorde godt. Så inkluderende med hverandre. Tonen var mild og god, selv når de svømte godt og når det kokte som verst.
Denne dagen fikk de gull…
Da må jeg faktisk avslutte, for jeg døde litt som jeg skrev. Dette er grunnen….