Kjærlighet…

Min kjære er uten tvil mannen i mitt liv. Jeg er verdens heldigste.  

Starten på forholdet våre var nok litt merkelig. Vi var ute på hver for oss, men endte ved samme bord. Jeg var ikke i min mest sjarmerende form for å si det pent. Etter en stund tar jeg hånda hans og han skjønte vel ikke helt hva som skjedde. Litt senere må han dra for han skulle på jobb tidlig dagen etter. Jeg ble edru på null komma svisj og innså at der går mannen i mitt liv ut døra. Får gitt nummeret mitt til en kompis. Dagene frem til han ringte var helt rare. Jeg var ikke klar for kjæreste. Så ringer han og vi møtes. Det var helt supert. 

Selvom jeg altså falt pladask hadde man jo sine krav til fremtidige kjærester og jeg lette etter feil. Jeg fant også feilen, for han hadde en feil. Er du spent? Joda, han hadde en grusom anorakk. Så jeg ringer venninne og diskuterer faktisk dette. Men alt annet var på plass og jeg var forelsket, men også redd. Redd fordi han visste jo ikke noe om bagasjen min. Jeg var så redd for å miste han jeg var i ferd med å få. Redd for å miste han som er den eneste som har fått meg til å føler meg trygg.

Det endte med at jeg etter mye tanker inviterte han hjem og skrev et brev der jeg utleverte meg selv. Jeg avsluttet med at han fikk velge helt selv. Valget var å gå eller gi meg en klem og at jeg ville akseptere valget hans. Men kom klemmen, var det for alltid. Jeg fikk verdens beste klem. Dette er altså snart 18 år siden. 

Min mann er det vi her kaller hel ved. Han er alltid der for meg og ikke minst ungene. Han er der for alle rundt han. Det å få lov til å være der for han også er godt. 

I tillegg er han fantastisk i sitt arbeide. Både dagjobben og ikke minst den jobben jeg får følge han på . Musikken. Han har gått fra å stå i et hjørne og  til å bli en som får folk til å gå mann av huset for å høre på han. De reiser i timesvis. Det er helt nydelig å se. 

For noen få måneder siden fikk jeg verdens fineste gave, forruten barna. Han hadde skrevet sang til meg om meg. Kommer aldri til å glemme første gang jeg hørte den. Alle mine feil og mangler ble betydningsløse mens jeg hørte på den. Den fikk meg til å knekke som et pill råttent tre. Han elsker meg med alle mine feil og mangler ja, men han har sett mer i meg enn jeg har gjort selv. Han ser alt ved meg og elsker alt. Han elsker ikke bare blide meg eller svake meg som griner. Han elsker meg for at jeg ler og for at jeg gråter. Han skjønner hvorfor jeg ler og gråter. Han skjønner ikke alltid alle mine følelser, men lar meg alltid forklare og han aksepterer de. Han er den som gjør at jeg nå tør føle alle følelser. 

Min kjære, vakre mann, jeg elsker deg.

Du som leser og min kjære mann, 

lag dere en god dag.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg