Takker igjen for delinger og alle meldinger og telefoner. I tillegg er det viktig for meg å si at jeg det er helt greit å “bare” lese. Det er ganske mange av dere lesere som nå har sagt beklager fordi dere ikke kommenterer. Det er så greit. Les mer enn gjerne uten å kommentere eller kommenter om dere vil det.
Idag tenker jeg rett og slett å først av meg selv. Det eneste jeg har villet mens jeg har vært syk er å trene, men kroppen har sagt nei. Var frisk fredagskvelden og ute en tur med noen venninner på lørdag. Fikk ikke sove noe særlig natt til søndag, masse lyder og bjeffende hunder hjalp ikke. Søndagen ble derfor ikke som planlagt og våkner så idag litt sylta igjen. Men nå gadd jeg ikke, ikke trene. Nok er nok. Fy søren det var hardt, men jammen holdt jeg over en time med mølle og styrketrening. Nå sitter jeg her i sofaen og smiler. Det var verdt det. Fibrosmertene har herjet i hele sykdomsperioden og de er mye bedre nå. Trodde hele løpegrunnlaget var borte, men det var det ikke. Må trene meg opp igjen, men merket grunnlaget lå der. Endelig er det vanligere for meg å trene enn ikke.
Jeg er med på en novemberchallenge på FB. 300 000 skritt i November. Tror faktisk ikke jeg får det til etter faktisk over en uke sjuk, men jeg skal jammen prøve. Mangler 131000 skritt og å samle inn 1300 til. Men håper å klare begge deler. Det blir tøft, men… Idag er jeg godt igang, men mangler noen skritt for å si det slik. Må mulig bli en rusletur senere. Det er allerede samlet inn over 500 000 til Dråpen i havet på denne challengen. Det er rått det.
Så dette innlegget ble rett og slett et innlegg om at jeg er igang igjen. Litt sykdom stopper ikke denne.
Lag deg en god dag.
PS: Hør gjerne på låta og da. Den er rett og slett vakker. #labarnværebarn #mentalhelse
