Takk alle som leste og delte igår også. Det er takket være dere at jeg gjør dette.
Ser det har dukket opp en ny problemstilling. Jeg er en klemmer. Jeg elsker klemmer. Tanken min var at nå er det rett ut og klemme folk. det vil si igår var det hjemmekveld med barna og de har jeg klemt på hele perioden. Men det er alle dere andre. Jeg har lyst til å klemme alt og alle. Men skjønner alle ikke vil det. Alle er ikke klemmere og det er jo lov. Jeg vet bare ikke hvem som ikke er det. Så si gjerne ifra for jeg kommer nok til å ville gi deg en klem når jeg ser deg neste gang.
Det er rart at jeg er så glad i klemmer. Jeg var ikke det. Det var sånn før at alle måtte få natta kos. Da måtte jeg gi nattakos til de som misbrukte meg også. Da var det gjerne en hånd som strøk borti steder den ikke burde være. Husker jeg hatet å ha besøk når jeg skulle legge meg. Jeg bille ikke klemme. Det var bare ekkelt. Men jeg har tatt tilbake makta på dette området.
Jeg lurer på hva den fysiske avstanden under pandemien har gjort med oss. Lurer på hvordan det blir fremover. Blir alt å gå tilbake til normalen? Kommer det til å vaskes og sprites når en skal i butikker? Fortsetter det å være normalt med avstand? Jeg synes noe har vært helt supert og annet ikke. Jeg har vært hekdig, for vi er jo mange, Det er mange som har vært alene. Det er mange som vil være alene. Det er mange som har vært alene som ikke har villet det. Tror det blir vanskelig for mange å komme tilbake til normalen faktisk. Vi må fortsette å være rause.
Jeg klemmer de jeg vil klemme. Jeg klemmer de som vil ha klem av meg. Jeg blir glad av klemmer, men skjønner de som ikke blir det. Det er ikke alle som liker det. Jeg var en av de, men altså ikke nå lenger. La oss akseptere forskjellene. Det er lov å være ulike. Det er bra vi er ulike.
Lag deg en god dag.
