Hei igjen dere fine folk!

Så godt det er å være tilbake. Tenkte på å skrive i går også, men valgte å ikke gjøre det. Litt sammensatt grunn. Det typiske med meg er at jeg etter en runde med depresjon blir overaktiv. Da skal alt tas igjen og det ender dessverre ofte sånn at jeg blir skikkelig sjuk. Antall anfall øker og livet blir igjen tungt og jeg jeg havner igjen ut i depresjon. Så nå skal jeg igjen øve på å la denne depresjonsfrie runden være så lang som mulig.

Det høres nok rart ut med å øve, men det er det jeg gjør. Jeg øver på å leve. Hver dag for meg er en øvelse. Hvordan skal jeg klare å forklare dette godt? Jeg mener nemlig dette er viktig. Jeg elsker å leve stort sett. Andre dager føler jeg ingenting. Det er tungt å bare gå følelsesløs eller trist over lang tid. Hva som får meg til å elske livet er jeg litt usikker på, men vet noe.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg elsker mine barn. Tenke seg til å ha fire friske og fantastiske barn. De er inkluderende, morsomme, lojale, ærlige, smarte, hjelpsomme og forståelsesfulle. Det er ikke bare bare å leve med en som meg. Ene dagen står jeg og setter igang med vannkrig og andre dagen klarer jeg ikke lyder.

Jeg elsker min mann. Minn klippe, min helt. Han ser Sola i meg når jeg ikke der den selv. Han aksepterer hele meg og det setter jeg uendelig pris på.

Jeg elsker mine jobber. Det at noen har tatt sjansen på å ansette meg er helt vilt, men jeg tenker at det var verdt det for oss alle. Jeg kjenner en skikkelig mestringsfølelse og vet at jeg gjør gode jobber. Takker allikevel alle dere som tok sjansen.

Jeg elsker musikk. Det å lytte til musikk er herlig. Det å få se min mann alene eller med band er fantastisk. Det aller beste er å møte mennesker og denne sommeren har vært fylt av nye og gamle venner.

Jeg elsker mine venner. Dere er ikke mange, men fy så gode dere er.

Jeg elsker plassen jeg bor på og huset vårt.

Jeg elsker trening. Dette er det jeg alltid glemmer i rundene mine, men lettest å komme tilbake til om ikke jeg har tråkket over, men det overser jeg bare litt nå.

Så over til denne øvingen da. Når man har så mye man elsker som jeg har, da må man prioritere. Det er jeg faktisk elendig på. Jeg har gitt alt for mye til alle andre og det som gir de noe. Jeg har i tillegg gitt for mye til det  og de som stjeler energien min så jeg har mindre igjen å gi. Nå er det å øve på hva som gir meg noe. Det er lett å finne ut av, så er det balansen. Det er ikke lett. Jeg kan heller ikke gjøre alt samtidig eller for mye av noe. Så nå skal jeg finne ut av hvor mye jeg har å gi meg selv. Hvor mye kan og bør jeg jobbe? Trene? Være med på spilling? Være med venner? Holde på i og med hus? For jeg vet hvor mye jeg kan være med mine barn og mann, men her må jeg begrense meg for å ikke sluke dem helt .

Så idag skal jeg øve på å leve.

Lag deg en god dag.