Tabu meg her og tabu meg der.

Takk til dere som leser og kommenterer og deler. Det trengs.

Idag har jeg sittet og fundert. Skal stå stand på Verdensdagen for psykisk helse. Det kjenner jeg at jeg blir stolt av. Det er så langt utenfor komfortsonen som mulig, men jeg er ikke redd. Det er bare utrolig viktig å gjøre det. For meg er det mitt bidrag, i tillegg til bloggen vår, for at dette med psykisk helse blir mindre tabubelagt. Håper at folk tør å stoppe og slå av en prat, blir jo spennende også. Tenker nok at folk i hvert fall sier hei. Viktig er det uansett o da har jeg prøvd å gjøre mitt.

Mer enn en gang har jeg kjent på dette med at det er tabu å prate om usynlige sykdommer og ens psykiske helse. For meg har det vært tøft å bli åpen om det. Jeg vet bare at for at jeg ærlig skal kunne si at jeg aksepterer egne utfordringer, må jeg være åpen. Det er tøft som bare det, men også verdt det. Åpenheten har for meg ført til mindre angst. Jeg har i tillegg blitt mye flinkere til å prøve nye ting, i slike triggersituasjoner. Det er vanskelig å balansere dette med å ikke gape over for mye og det er nok der psykologen kan hjelpe meg masse.

Jeg må si at jeg føler meg heldig som har det helsevesenet vi har. Takk! Jeg har fått helt utrolig hjelp med kropp og sinn. Frisklivssentralen har endret min fysiske form markant, sammen med inspirasjonen fra halvmaratonløperen og min aktive gjeng her hjemme. Takk for at dere holder meg igang. Legen min henviser med en gang dit hun mener det er best for meg. Jeg blir imponert at hun bare gjør det og at hun stiller gode spørsmål så jeg føler meg trygg i våre felles valg. Takk for at du er streng og trygg. Selvom det var vanskelig å komme igang med ny psykolog var det en god grunn til det og nå er jeg helt rolig på at det blir en relasjon mellom oss og den blir trygg. Takk for en god start. Til slutt min fantastiske tannlege. Tenner har alltid vært et problemområde og i mine tunge perioder har de kommet i siste rekke. Nå kan jeg si at tannlegeskrekken er nesten borte og helt borte når jeg skal til min tannlege. Hun og hennes medhjelpere har gjort noe med meg. Jeg gleder meg ikke til det hun må gjøre i denne munnen, men gleder meg til å se dem. Det er rett og slett hyggelig og det er trygge relasjoner der. Takk for at dere tar vare på meg.

Det kommer nok mulig et innlegg til idag. Jeg vil avslutte med å takke alle dere der ute som hjelper meg med å åpne opp om alle tabuene i livet mitt. Noen av dere har til og med åpnet dere for første gang om deres. Det vi alle må huske er at vi er ikke alene. Selvom de rundt oss ikke har opplevd det samme som oss har de andre traumer i sine liv. Det er bare så viktig at vi som medmennesker er der for hverandre.

Du,

lag deg en god dag.

PS: Ta deg en gåtur i høstens litt kjølige vær.

Min helt egen kosegris

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg