Takker igjen, dere er best.
Forsov meg litt ja, men får bare starte igjen imorra og skru på lyd på vekkeklokka. Bare hatt på vibrering, men ble vekka midt på natta igjen av noen som ville hjem fra fest ett eller annet sted. Idag klarte jeg å sovne da! Det er er fremskritt.
Så var det å start på dagens innlegg. Jeg har gruet meg for jeg vil ikke utlevere mamma og pappa for mye, men etter praten med mamma før hun døde vet jeg at de er stolte av meg uansett.
Så here we go. Dette men mental helse er ikke et nytt tema. Men, jeg tror og vet at åpenhet rundt det er nytt. Mamma hadde sine demoner og de skal jeg ikke gå inn på nå, men de preget henne og gjorde ho til den ho var. Jeg fikk mye sinne og ho var fysisk. I tillegg er dette med absolutt mangel på støtte på det mentale planet.
Dette med støtte når ting var psykisk vanskelig var ikke noe pappa var god på heller. Han var super til å ha et åpent hjem og det var plass til alle, alltid. Dessverre gikk dette åpne hjemmet utover meg.
Tror dessverre dette er gjengs i min generasjon. Tror det er mange som sliter med traumer de ikke har fått bearbeidet i barndommen. Leste et sted at det tar flere tiår før vi voksne forteller om seksuelle overgrep. Jeg lurer så på hvorfor? ER det mangel på støtte? Redsel for å bli dømt? Vet jo når jeg fortalte det hjemme ble det møtt med fordømmelse av mamma og pappa ble sint. Ingen av de tok vare på meg. Dette har vært vanskeligere å bearbeide enn overgrepene.
I mitt tilfelle skjedde flere av overgrepene i samme hus som mine foreldre. Dette er for meg sykt og jeg tenker mer og mer på at det er flere der ute som har opplevd det samme. Med en gang den tanken kommer, kommer og tanken at jeg håper ikke det kan skje i dagens samfunn. Men er nok dessverre for naivt å tro. Mitt tips er å ikke la barna være alene med folk dere kjenner dere litt usikre på. Lær ungene at døra skal være åpen til rommet de er i. Lær barna at deres kropp er deres kropp. Ingen lærte oss det. Det er veldig rart og forferdelig vondt.
Dette er ikke et innlegg for å legge skylda på foreldregenerasjonen. Dette er et innlegg om hvor viktig åpenhet er. Så får heller noen tenke det er syting.
Kjenner tårene presser på og jeg skal på kafe. Skriver mer senere.
Du,
lag deg en god dag.
