Hei alle sammen, som jeg har savnet å skrive, dele og ikke minst dere. Unnskyld at jeg forsvant litt.
Jeg ga meg å skrive etter råd, tips eller anbefaling fra min tidligere psykolog. Med mine vansker ble det en beskjed om at det var det jeg skulle gjøre og da gjorde jeg det. For noen runder jeg har gått før jeg nå har detti ned på at jeg vil tilbake. Bloggen er en del av Linda og jeg liker den delen av meg. Min nåværende psykolog har ikke kommet med noen anbefalinger eller noe. Tror egentlig hun har skjønt hva jeg kom til å lande på, men vi har ikke blitt enige om noe. Dette er min avgjørelse. Den er stor. Jeg har tatt den selv.
Det viktigste for meg med bloggen er at den hjelper meg. Når jeg startet og sånn litt etterhvert ble det nok viktigere for meg at den hjalp andre og det tok nok fokuset mitt fullstendig. Så kanskje denne pausen ikke var så dum. Nå fremover skal jeg dele av mitt liv og jeg kommer til å dele av det livet som har vært.
Får komme med en liten oppdatering siden sist. Har altså fått en ny psykolog og det funker helt supert. Vi startet med 1 gang i uka, så annenhver og nå hver 3uke. Dette har vært nok, men hadde en periode før forrige time som var beinhard og ferien har også tidvis vært utrolig tøff. Skal allikevel fortsette med hver 3, for jeg har endelig funnet frem verktøykassa mi og startet med å ta i bruk alle hjelpemidlene jeg trenger for å være så frisk som mulig. Etter så mange år med behandling tror jeg den ble litt for full. Det jeg da gjorde var å slutte med alt. Trening, blogg, håndarbeid, låste meg inne i mitt eget sinn. Tok litt for lang tid før jeg skjønte depresjonen igjen tok bo i meg og da kreves det mye å komme ut. Jeg har klart det nå, men det er mange triggere der ute fortsatt.
Det jeg er mest stolt av i denne perioden er at jeg har stått i jobb. Faktisk jobbet ca 30-40% i hele år, de siste ukene før ferie var jeg nok oppe i det dobbelte. Det var for mye, men det gikk en periode og jeg var ikke borte fra jobb. Hatt en sykedag, utenom coronarunden i januar. Det er lov å være stolt da. Huet og kroppen har så godt av det å ha noe å gå til og nå er jeg altså i tre jobber det er rimelig fett.
En liten periode må jeg ærlig innrømme at jeg var i tvil om det å jobbe var riktig, for jeg følte ikke jeg hadde noe igjen å gi fysisk i heimen. Denne perioden er over og jeg gir det jeg har å gi og det er nok. Min gjeng er den beste og sammen fikser vi alt. de har gitt tydelig uttrykk for at det at jeg jobber er viktig for dem og ikke minst at de ser hvordan jeg trives. Det å kjenne mestring på jobb og i heimen har gjort mye for meg. Jeg må vel innrømme at jeg har lært meg til å si nei også for jeg klarer ikke stille opp på alt det jeg stilte opp på før, men det er faktisk helt greit.
Dette ble nok et litt rotete innlegg, men det får så være. Jeg trenger litt tid til å komme tilbake. Aner ikke hvor ofte jeg kommer til å skrive, men det finner jeg ut av. Jeg skal gjøre det som er best for meg selv.
Nå er det bok, kaffe og veranda.
Lag deg en god dag.
Ps: mine ansikt under skriving av innlegget 🙂
Å skrive kan hjelpe. Du trenger ikke gjøre det for andre – men selv det har sine gode sider.
Det er modig å ta noe ut av sjelen din og i utlandet.
Og alt som er modig – gjør deg også sterkere og gladere.
Beste ønsker!
Takker så masse!!!!