Hei igjen dere fine folk!

Så godt det er å være tilbake. Tenkte på å skrive i går også, men valgte å ikke gjøre det. Litt sammensatt grunn. Det typiske med meg er at jeg etter en runde med depresjon blir overaktiv. Da skal alt tas igjen og det ender dessverre ofte sånn at jeg blir skikkelig sjuk. Antall anfall øker og livet blir igjen tungt og jeg jeg havner igjen ut i depresjon. Så nå skal jeg igjen øve på å la denne depresjonsfrie runden være så lang som mulig.

Det høres nok rart ut med å øve, men det er det jeg gjør. Jeg øver på å leve. Hver dag for meg er en øvelse. Hvordan skal jeg klare å forklare dette godt? Jeg mener nemlig dette er viktig. Jeg elsker å leve stort sett. Andre dager føler jeg ingenting. Det er tungt å bare gå følelsesløs eller trist over lang tid. Hva som får meg til å elske livet er jeg litt usikker på, men vet noe.

Jeg elsker mine barn. Tenke seg til å ha fire friske og fantastiske barn. De er inkluderende, morsomme, lojale, ærlige, smarte, hjelpsomme og forståelsesfulle. Det er ikke bare bare å leve med en som meg. Ene dagen står jeg og setter igang med vannkrig og andre dagen klarer jeg ikke lyder.

Jeg elsker min mann. Minn klippe, min helt. Han ser Sola i meg når jeg ikke der den selv. Han aksepterer hele meg og det setter jeg uendelig pris på.

Jeg elsker mine jobber. Det at noen har tatt sjansen på å ansette meg er helt vilt, men jeg tenker at det var verdt det for oss alle. Jeg kjenner en skikkelig mestringsfølelse og vet at jeg gjør gode jobber. Takker allikevel alle dere som tok sjansen.

Jeg elsker musikk. Det å lytte til musikk er herlig. Det å få se min mann alene eller med band er fantastisk. Det aller beste er å møte mennesker og denne sommeren har vært fylt av nye og gamle venner.

Jeg elsker mine venner. Dere er ikke mange, men fy så gode dere er.

Jeg elsker plassen jeg bor på og huset vårt.

Jeg elsker trening. Dette er det jeg alltid glemmer i rundene mine, men lettest å komme tilbake til om ikke jeg har tråkket over, men det overser jeg bare litt nå.

Så over til denne øvingen da. Når man har så mye man elsker som jeg har, da må man prioritere. Det er jeg faktisk elendig på. Jeg har gitt alt for mye til alle andre og det som gir de noe. Jeg har i tillegg gitt for mye til det  og de som stjeler energien min så jeg har mindre igjen å gi. Nå er det å øve på hva som gir meg noe. Det er lett å finne ut av, så er det balansen. Det er ikke lett. Jeg kan heller ikke gjøre alt samtidig eller for mye av noe. Så nå skal jeg finne ut av hvor mye jeg har å gi meg selv. Hvor mye kan og bør jeg jobbe? Trene? Være med på spilling? Være med venner? Holde på i og med hus? For jeg vet hvor mye jeg kan være med mine barn og mann, men her må jeg begrense meg for å ikke sluke dem helt .

Så idag skal jeg øve på å leve.

Lag deg en god dag.

Hei alle sammen, som jeg har savnet å skrive, dele og ikke minst dere. Unnskyld at jeg forsvant litt.

Jeg ga meg å skrive etter råd, tips eller anbefaling fra min tidligere psykolog. Med mine vansker ble det en beskjed om at det var det jeg skulle gjøre og da gjorde jeg det. For noen runder jeg har gått før jeg nå har detti ned på at jeg vil tilbake. Bloggen er en del av Linda og jeg liker den delen av meg. Min nåværende psykolog har ikke kommet med noen anbefalinger eller  noe. Tror egentlig hun har skjønt hva jeg kom til å lande på, men vi har ikke blitt enige om noe. Dette er min avgjørelse. Den er stor. Jeg har tatt den selv.

Det viktigste for meg med bloggen er at den hjelper meg. Når jeg startet og sånn litt etterhvert ble det nok viktigere for meg at den hjalp andre og det tok nok fokuset mitt fullstendig. Så kanskje denne pausen ikke var så dum. Nå fremover skal jeg dele av mitt liv og jeg kommer til å dele av det livet som har vært.

Annonsørinnhold

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Får komme med en liten oppdatering siden sist. Har altså fått en ny psykolog og det funker helt supert. Vi startet med 1 gang i uka, så annenhver og nå hver 3uke. Dette har vært nok, men hadde en periode før forrige time som var beinhard og ferien har også tidvis vært utrolig tøff. Skal allikevel fortsette med hver 3, for jeg har endelig funnet frem verktøykassa mi og startet med å ta i bruk alle hjelpemidlene jeg trenger for å være så frisk som mulig. Etter så mange år med behandling tror jeg den ble litt for full. Det jeg da gjorde var å slutte med alt. Trening, blogg, håndarbeid, låste meg inne i mitt eget sinn. Tok litt for lang tid før jeg skjønte depresjonen igjen tok bo i meg og da kreves det mye å komme ut. Jeg har klart det nå, men det er mange triggere der ute fortsatt.

Det jeg er mest stolt av i denne perioden er at jeg har stått i jobb. Faktisk jobbet ca 30-40% i hele år, de siste ukene før ferie var jeg nok oppe i det dobbelte. Det var for mye, men det gikk en periode og jeg var ikke borte fra jobb. Hatt en sykedag, utenom coronarunden i januar. Det er lov å være stolt da. Huet og kroppen har så godt av det å ha noe å gå til og nå er jeg altså i tre jobber det er rimelig fett.

En liten periode må jeg ærlig innrømme at jeg var i tvil om det å jobbe var riktig, for jeg følte ikke jeg hadde noe igjen å gi fysisk i heimen. Denne perioden er over og jeg gir det jeg har å gi og det er nok. Min gjeng er den beste og sammen fikser vi alt. de har gitt tydelig uttrykk for at det at jeg jobber er viktig for dem og ikke minst at de ser hvordan jeg trives. Det å kjenne mestring på jobb og i heimen har gjort mye for meg. Jeg må vel innrømme at jeg har lært meg til å si nei også for jeg klarer ikke stille opp på alt det jeg stilte opp på før, men det er faktisk helt greit.

Dette ble nok et litt rotete innlegg, men det får så være. Jeg trenger litt tid til å komme tilbake. Aner ikke hvor ofte jeg kommer til å skrive, men det finner jeg ut av. Jeg skal gjøre det som er best for meg selv.

Nå er det bok, kaffe og veranda.

Lag deg en god dag.

Sola i deg sjøl

Ps: mine ansikt under skriving av innlegget 🙂