Jaggu sier jeg dere. TAKK! Jeg er faktisk på en toppliste?!? Joda, 5.plass på miniblogg sin toppliste. Ikke mindre enn 114 leste innlegget mitt igår. Det er faktisk litt vilt, eller skikkelig vilt i mitt hode. Takk! 

Må faktisk fortelle litt om dagen hittil. Har nemlig dager som ikke ser ut som de blir en god dag. Dette var delvis en slik en. Her i kommunen har vi noe som heter Sommarskulen 21. Dette er jeg en del av i bygda. Jeg har ansvaret for skatinga. Og om du lurer, nei jeg skater ikke, men skal klare litt mer i løpet av sommeren. Eneste aberet med skating utendørs er været. Og idag våkner jeg til regn. Angsten og stresset slo inn med en gang og så kom migrenen også… Hadde en nødløsning med samfunnshuset, men….. Nei, her skulle det skates. Visste jo at mange unger ville bli skuffa. Ca en time før måtte jeg gi opp og skjønte at regnet ga seg ikke helt og da er det bare å gi opp. En våt skaterampe er en glatt skaterampe og det er utrygt.  Hadde altså  en plan for samfunnshuset. Det ble så bra. Full fart og stormende jubel. Leik er gøy i alle aldere. Må gi en applaus til aktivitetsleiarane også for de var supre. Med pauseis i tillegg ble dagen perfekt. Alle voksne og barn var slitne og lykkelige etter endt skole. 

Hvorfor fortelle dette? Jo, det skal jeg si deg. Jeg var nær å overlate alt til disse gutta, men visste at unger gir meg energi og at jeg er flink med dem. Det å sitte hjemme idag ville ikke gitt meg en god dag. Jeg har hatt en god start på dagen og gleder meg til resten av dagen. Hadde jeg ikke hatt denne frasen med å lage meg en god dag i hodet, hadde jeg kanskje ikke klart det. Nå har jeg skapt minner for meg selv, to av mine egne barn og en stor haug av andres barn. Mestring for oss alle.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Så over til meg og mitt. Twistposen er rimelig full. På natta kommer drømmene til meg og vekker meg. Det er ikke gode drømmer. Det er slitsomt. Jeg brukte sovemedisin før, men har sluttet. Vil heller ikke begynne på det igjen. Det jeg skal bli flinkere til er å følge et opplegg jeg lærte på et kurs gjennom Frisklivssentralen i kommunen. Søvnhygiene er viktig for meg. Jeg må stå opp til samme tid hver dag. Jeg må ha gode kveldsrutiner ellers sklir det ut, sånn som nå. Så ny giv igjen nå. Jeg skal legge meg før 0100 og opp før 0800. Om jeg legger meg etter ett, skal jeg fortsatt opp. Når det er skole er jeg oppe 0700 og smører matpakke til mann og barn og det gir meg en god start. Det å føle seg til nytte når en er ufør er ikke alltid like lett.

For ja, jeg er 100% ufør og har vært det noen år. Psyken er det som gjorde at jeg hadde og har en lav arbeidsevne. Det er vanskelig å planlegge noe som helst meg huet og kroppen min. Dessverre. Men, og det er et stort men. Jeg har absolutt ikke gitt opp. Jeg håper nok å finne et sted som trenger en som kan jobbe noen timer et par dager i uka. Men kanskje ikke riktig ennå. Har gitt meg året på å bli så frisk som mulig. 

Dette året ga jeg altså meg selv for å bli så frisk som mulig. Jeg var på god vei til dette, så kom telefonen fra psykologen. Han er da blitt omplassert og skal jobbe som lege. Dette vil da si at min behandling settes på vent frem til ny psykolog er ledig… Det gikk overraskende greit en stund, for jeg var på topp. Så kom bursdagen og årsdagen etter mammas bortgang og det vekket mye i meg og ting er rett og slett beintøft nå. Derfor er det så viktig at jeg ikke slutter å trene eller prøver å lage meg en god dag. Det er jo i motbakke det går oppover heter det. Er jammen ikke helt sikker på dette. Kjenner nemlig av og til at jeg føler jeg har satt utfor i stor fart. I september er det ny psykolog og ny behandlingsform. Dette er så skummelt. Jeg er ikke veldig klar for å starte på nytt og igjen måtte bli kjent med et nytt menneske. Mennesket er helt sikkert bra, men det er skummelt. 

Jeg er fordomsfri frem til det motsatte er bevist. Derfor skal dette gå bra. Forhåpentlig har jeg også dere fremover. Jeg har trua. 

Men du, lag deg en god dag. 

Så var jeg her igjen. Det å blogge har jeg prøvd før og tenkt på før og gjort før, men fikk nok ikke dreisen på det. Hadde vel heller ingen tanke om hva jeg ville blogge om eller hvorfor, så det får jeg vel prøve å bestemme meg for i dette og de neste innleggene. 

I helgen var det endelig spillejobber for min kjære igjen. Ikke mindre enn tre på to dager. Det å være sosial igjen var rett og slett magisk. Det som jeg sitter mest igjen med er absolutt musikken og livet, men det er en ting til. Det var så mange som takket meg for åpenheten min og ga meg komplimenter for min endring i kropp. Og ja, jeg er åpen om mye og ja jeg har tatt grep om egen helse. Noe må jeg og noe gjør jeg fordi det er det beste valget for meg og andre.

Flere ganger har jeg fått spørsmål om hva ungene synes om min åpenhet. Jeg skjønner spørsmålet. De er som min kjære av og til stolt av meg og av og til oppgitt. Er nok aldri oppgitt over alt jeg er åpen om meg selv, men at jeg blir en sånn skrytemamma/kjæreste. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Andre ganger lurer folk på hvorfor jeg er åpen. På en fest fikk jeg til og med beskjed om at kanskje det var på tide å tie still for jeg klarte jo aldri å trene mer enn en liten periode og så var det kjelleren på meg igjen. Dette er en kommentar som slo meg i bakken og har blitt med meg i flere år. Jeg gjør nemlig mitt beste. Tror heller ikke tanken var vond, men ho var nok drittlei alle mine nedturer. Det tenker jeg at er lov, men turene er mine, både opp og ned. Jeg er derimot heldig og har mange som deler de med meg og heier hele veien og de sier takk. De sier de trenger slike som meg, som mer eller mindre uten filter buser ut med det som skjer. Jeg blir utrolig sliten av meg selv og det er det andre som blir også, men da kan dere bare skrolle forbi. Jeg kan ikke skrolle forbi mitt kaos og blir litt roligere ved å sette ord på ting.

Da er vel tiden kommet for å gå inn på mine utfordringer. Får ta kroppen først. Jeg er i den heldige gruppa av de som sliter med fibromyalgi og migrene heldigvis sjelden de blomstrer i full blomst samtidig og gjør de det er det ofte selvforskyldt. Huet er et uendelig kaos som min forrige psykolog kaller for en twistpose. Det jeg sliter mest med er angst, tilbakevendende depresjon, Borderline og en personlighetsforstyrrelse avhengighet. I heftige perioder er PTSDen min meget slitsom, men det er faktisk den jeg har akseptert mest. Det er vel den jeg aksepterer som logisk og “alle”forstår hvorfor jeg har det etter mange traumer opp igjennom livet.

Ifjor var jeg på Kysthospitalet for min fibro i tre dager midt i Koronaen. Det vil si opplegget var ikke like stort som de vanlig har, men det endret livet mitt. Der lærte jeg at jeg må akseptere at jeg ikke vant i lotto med vanskene mine. Jeg har faktisk klart å akseptere det delvis. Det fysiske er nullstress joggedress. Jeg trener nesten hver dag uansett hvordan smertene er. Migrene og fibro styrer sjelden dagen min, men jeg kan styre de litt om jeg vil. 

Tenker jeg velger å avslutte innlegget snart. Men vil avslutte med å fortelle om navnet på bloggen. Min eldste sønn sin sjef sier at vi skal lage oss en god uke. Jeg er ikke helt der at jeg klarer det, men jeg har adoptert uttrykket og prøver hver dag å lage meg en god dag. Noen dager må jeg ned på timesbasis. Det at dette uttrykket ligger i bakhodet gjør faktisk at dørstokkmila for å gjøre noe er blitt mindre. Eksempelvis idag, så våkner jeg med angst og en ekstrem sorgfølelse over tap og det som kunne vært. Det tar meg noen timer å komme i gang, men jeg hiver meg på tredemølla, setter rekord og så skriver jeg mitt første innlegg. 

Uansett, 

lag deg en god dag.