Lag deg en god dag

Takker for at du leser om mitt liv.

Idag må jeg bare rope det ut. Sønnen er coronafri!!!! To hurtigtester har bekreftet at han er nå frisk. Stakkaren har vært i isolasjon i over 5 døgn. Alene i hytta. Hytta i dette tilfellet er altså der han har rommet sitt. Vi har hus og hytte rett ved hverandre. Men jammen er han tøff som klarer å underholde seg selv. Det har nok vært greit for han å få mat servert, men da smak- og luktesansen forsvant var det ikke så gøy lenger. Den er jammen tilbake og da flesket vi til med svinestek og brus til middag. En som nøyt det sosiale laget litt ekstra tror jeg. Oki da, var nok litt flere. Vi gørrkosa oss med god mat og ikke minst den gode samtalen, endelig. På lørdag ringte vi på Teams og så Maskorama sammen over nett.Var jammen en rar måte å være sammen på , men funket det og.  Alle rutiner er kastet vek disse 5 dagene og han har fått stå opp og legge seg som han vil. Stått på utsiden av vinduet og snakket litt sammen. Det har vært en så rar tid. Vi har tydeligvis vært flinke alle mann, kun en smittet av oss 5 her hjemme.

Gårsdagens planer for idag   gikk litt i ball av ulike årsaker. Ble litt mye for meg når noen planer ble endret og jeg måtte bryte opp i julekalenderpakking. Alt gikk i svart. Alt jeg hadde gjort var borte og alt jeg tenkte igår var glemt. Endring i planer, sprengningsarbeid med en skummel trafikkdirigent, klarte ikke å starte freseren osv gjorde at alt ble blæh.  Men nå er det bedre, for jeg kom på hva jeg skrev igår. Så idag har jeg trent i 1,5 time, pantet, handlet mat og siste rest i kalendergaver, pakket inn 96 kalendergaver, måket litt, bært opp ved. Idag tidlig startet jeg rolig med strikking og musikk Sola i deg sjøl og kaffe alene. Etter handling inviterte jeg min kjære på lunsjdate. Det er vi faktisk veldig flinke til.  I kveld skal jeg gjøre ferdig litt strikk og så enten pakke inn gaver eller bake.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Så hva har jeg lært idag? Jo, livet er best med alle på plass og friske. Fungerer aller best når alt går på skinner etter planen, men klarer meg om ikke. Tror at jeg med øving på denne nye tilværelsen vil føre til mye mindre krisetanker og litt mer mestringsfølelse på de små ting. For jeg trenger vel ikke kun løpe en mil for å kjenne på mestring? Neida, jeg skal kjenne mestring i hverdagen for det er flere dager av de enn de jeg løper en mil. Takk, for at jeg får “prate” med dere gjennom bloggen.

Lag deg en god dag.

Takker og bukker for alle lesninger igår. Faktisk midt på Topp 100. Takk. Vet ikke hva dere gjorde, men fortsett med det. Dere som ikke leste innlegget igår kan lese det her: Jeg har fått en pris!

Idag er en slik dag der det må jobbes for å ikke dette helt ned i kjelleren. Tar nesten time for time. Vet ikke hvorfor, men noen dager er slik. Allikevel har jeg gjort masse idag. Til og med trent. Slettes ikke verst. Det gjør så mye med huet, det å trene. Det er liksom blitt mitt sikkerhetsnett på dager som dette. Klarer jeg ingenting annet bra nok klarer jeg å trene 30minutter eller en time. Vurderer en tur i kveld om det begynner å snø  som det er meldt. Må jo bare være digg.

Dager som idag er det nok Borderlinen som kødder mest. Det er  liksom slik at uansett hva jeg gjør er det ikke nok. Jeg kjenner ikke mestring nok. Glede nok. Det er ikke bra nok. Jeg er faktisk skikkelig stygg med meg selv på slike dager. Blir jo så lei meg og for jeg klarer innimellom å slå tilbake på meg selv å si at dette er mer enn bra nok. Det er vel noe med at når du i mange år ikke har strukket nok til, fått høre det av deg selv og andre. så er det ikke bare bare å snu det. Hos meg er det litt rart med den gjengen jeg har, for de sette i hvert fall ord på at jeg gjør mer enn nok og er mer enn bra nok. Jeg vet også at de mener det. Selv nå etter så mange år med min helt egen heiagjeng r har jeg allikevel denne indre stemmen som sier litt til, litt mer, litt hardere, litt finere, litt bedre, litt fortere osv.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Så nå skal jeg jobbe med dette tenkte jeg frem til ny psykolog 16.12. Jeg har bestemt meg for å begrense meg. Ha ha, nå lo jeg faktisk litt. Så mange ganger jeg har sagt dette før, men nå skal jeg. Noen grep må tas. Så let’s go. Tenker første mål er å bestemme meg for tre ting i huset jeg skal gjøre hver dag. Om jeg lager middag er det en ting. Jeg må be om hjelp eller be andre om å gjøre noe hver dag. Minst en time om dagen sammen med noen. Jeg skal bruke minst 1time på meg selv hver dag. Dette ser nok lett ut, men det er det ikke. Tenkte på dette idag tidlig, men har nok litt å jobbe med videre, men jeg prøver. Mulig den posten med tre ting i huset ryker. Det er nemlig så vanskelig å begrense seg. Noen som kjenner seg igjen? Herre min, jeg må da ikke gi opp med en gang. Kanskje jeg bare øker den til fem med en gang? Jupp, det gjør jeg. Da har jeg klart det idag. Flink, sier du? Jo, takk. Mangler bare 1 time med noen andre, og gikk litt over den der greia med fem ting, men pytt sann. Ny dag imorra.

Imorra er strømmen litt snillere enn idag, så da må jeg bake litt til adventstida. støvsuge/vaske gulv. klær, vaske kjøkkenskap utvendig og rydde på trappa. Om et snør byttes noe med måking. Jeg vil trene en time, for da når jeg kanskje målet om 300 000 skritt i November allikevel. Datt litt ut på grunn av sjukdom, men har prøvd. Det er jammen godt nok. Jupp, akkurat det mener jeg faktisk. Så er det å hjelpe Storegutt med en jobb og forberede oss til onsdagen der ikke mindre enn 7 ting skjer mer eller mindre samtidig. Jaja, bare å holde seg fast. Jeg har valgt ut julegrantenning og FAUmøte. Så da blir det det.

Da er det bare å komme igang med middag her. Prosjekt “Tømme litt i fryser’n før jul” er igang, så idag er det laks på noen og snitzel på andre.

Lag deg en god dag.

PS: Kjenner huet er så mye lettere nå enn da jeg startet å skrive. Takk, for at akkurat du hjelper meg med det. Du er kul!

Inne på topp 100 fortsatt. Takk alle sammen. Fortsett gjerne å dele for det gir meg flere lesere og det er det jeg vil aller mest.

Så over til dagen idag. Kommet meg ut på tur og hjulpet mannen litt ute. Det er godt etter en slik dag som igår. Sliter fortsatt med smerter, men håper det snart er over, ellers blir det ny lege time.

Som noen av dere vet er jeg lagleder på Seljord sitt A-lag. Dette er noe som gir meg energi og jeg rett og slett elsker laget mitt. Det er ikke mange kamper jeg går glipp av. Jeg kommer først og roper høyest. Digger det å få lov til å være kampvert. Når du er kampvert tar du imot egne spillere, motstanderlaget og dommere. I tillegg prøver jeg å dra igang publikumet. Er publikumet stille går det egentlig greit for jeg klarer å heie for alle. Igår var det avslutning for laget. Skulle egentlig være med, men pga formen måtte jeg droppe det. Så kommer kvelden og en video tikker inn på telefonen. Jeg har da fått pris for “Årets engasjement”. Det å bli satt pris på er jo nydelig rett og slett. Ble en tåre eller tolv. Da vet jeg at det blir satt pris på og jeg trenger ikke slutte å rope eller være lettere høy når det er kamp. Tror faktisk det er noe av det morsomste jeg vet om.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Flere som har lurt på om jeg alltid har vært så interessert i fotball. Svaret er nei. Jeg er fortsatt ikke interessert. Kun i lagene jeg har vært trener for. Ser landskamper, men det gir meg ikke veldig mye. Tror grunnen til at jeg er lettere interessert og engasjert i lokallagene her er samholdet. Uansett om du er trener, spiller eller publikum er du en viktig del av laget du følger. En annen ting med å få lov til å være trener for barna er at du lærer de fotballglede og viktigheten av samhold. Det å bygge et lag er utrolig gøy. det å være en viktig del av barnas liv er nesten litt magisk. Det kjennes litt vanskelig å trene de eldste lagene for jeg kan jo ikke spille fotball, så teknisk er jeg dårlig. Jeg har det derimot i kjeften så det har fungert allikevel de gangene jeg har vært vikar på G14 og G16. Jammen godt jeg har en del kurs her for det er utrolig mye å sette seg inn i. Men så moro.

Neste år er første år på 13 år jeg ikke er trener. Det blir nok litt rart, men jeg må slippe til litt andre nå og i tillegg prøve å “bare” være mamma for kidsa. Lagleder på A-laget fortsetter jeg med om de vil, da. Fotball har blitt en livsstil for oss og jeg kjenner nå når sesongen er over er det rett inn i en følelse av vakuum. Hva skal man finne på nå uten treninger og kjøring.

Så er det vel bare å avslutte. Takk for prisen, kjære laget mitt. Det er en ære.

Lag deg en god dag.

Takk igjen for alle tilbakemeldinger. Supert med alle delinger og.

Idag er det en litt tung dag. Jula nærmer seg og tankene river i hodet. Som min mann synger “Et tankekjør som poler gjennom livet.” Jeg leter etter disse gode minnene. Jeg skjønner ikke hvor de er. Rart at det er så vanskelig å finne de, skjønner ikke grunnen. Jula her hjemme er vakker. Ungene gleder seg alltid. Det er noen tradisjoner vi har og de tror jeg de vil ta med seg videre. Selv er det ingen tradisjoner jeg har med utenom julefrokost. Det er noe av det beste med jula. Vi spiser alltid sammen,. Vi er sammen hele dagen. Ser Disney, spiller spill og så har jo jeg laget middagen de fleste årene frem til min mann tok over det. Nå er det endret med middagen for storegutt lager nå maten. Det var litt rart å ha en sønn som er bedre enn oss til å lage mat, men så deilig. Middagen her er ribbe, medisterkaker og pølse med tilbehør. Dette har vi også med oss fra barndommen. Husker godt stresset det var hjemme rundt maten. Ville og hjelpe til, men det kom ikke på tale. Om svoren ikke var bra, var jula ødelagt. Stemningen var rett og slett litt stresset og amper til jul. Vi bruker hele dagen på matlaging her. Det er null stress. Vi spiser ca 1700, om det blir før eller etter gjør ikke noe. Etter middag er det pakker. Pakker opp en og en så alle ser hva alle får. Godt å se reaksjonene på gavene. Hjemme var det å samle alle gavene og rive av papiret. Ante aldri hva de andre fikk eller reaksjonen på gavene jeg hadde gitt. Etter gaver er det dessert. Riskrem er det her. Vi hadde multekrem med multer nordfra. Det savner jeg litt og i år så har ene sønnen plukket multer til meg. Det blir spennende om jeg liker det like godt nå.

Det er rart hva man ikke husker altså. For jeg tror jeg gledet meg til jul, men husker ikke hvorfor. Når jeg sitter her og leter etter det gode er det det kjipe som kommer opp. Hva er det for noe tull liksom? Jeg får lete videre og håper på et litt mer oppløftende svar da.

Lag deg en god dag.

Takk, kjære dere. Dere er supre. Fortsett med delinger, det hjelper for å komme ut til flere og tror stemmen min trengs å høres (litt stillere å høre den her enn IRL). Eller det vil si, idag er jeg stemmeløs, så nå er det rolig i heimen.

Idag var det legetime. Var så utrolig spent for det var en annen enn min faste vikarlege. Dette så jeg ikke før igår og lette etter grunner til avbestilling. Våkner veldig hes og helt uten symptomer på noe som helst. Ringer ned og tar test og med negativ test bar det inn til lege. Hun var rett og slett superdyktig. Var veldig greit å få litt ekstra svar på denne overgangsalderen. For jada, jeg er i overgangsalderen og har vært det lenge. Tidlig overgangsalder. Smak på det… Må vel si at det ikke er helt jippi med hetetokter, men det går helt fint. Sendes til spesialist i desember for en eller annen type behandling for å døyve litt av plagene. Må bli bra.

Jeg sliter jo med relasjoner. Det er ingen nyhet eller overraskelser. Jeg er livredd for å såre, bli såret, utnyttet osv. Derfor er det også da vanskelig med nye leger, behandlere og folk generelt. Her er jeg da heldig når Bordelinen slår inn. Heldig? lurer du sikkert på . Ja, heldig. For den skjønner ikke hva jeg er redd for alltid og da blir jeg bare kastet ut i det og ender altså opp med så mange gode samtaler. Idag var det jeg som måtte avslutte legetimen, for jeg kunne stått der og pratet en hel dag. Legen sa til og med til meg at det var gøy å lese journalen min for der var det endring i år. Tenk, det synes selv i de situasjonene at jobben jeg gjør og har gjort er verdt det. Det å kunne fortelle en ny lege at jeg bruker nesten ikke medisin, litt smertestillende og sovemedisin. Så sier jeg at migrenen er nesten borte. Det kommer kun etter en slitsom periode eller helg og dermed helt greit. Da forteller hun at det faktisk er litt vanlig. Overgangsalder reduserer migrene hos en del. Kult, for migrenen er den verste av det jeg har og da er livet slettes ganske greit.

Nå skal jeg faktisk nyte sofaen resten av dagen i stillhet, for det er vondt å prate nå…. Og jeg som alltid prater på inn- og utpust. Tenker det er en gjeng som skal kose seg hjemme i kveld. Kan hende mannen hører hva de sier på TV og?

Lag deg en god dag.

Takker og bukker. Da er jeg inne på topplista igjen. Det er rett og slett fantastisk.

Hatt verdens supreste besøk idag med masse skravling. Det var rett og slett godt for sjela mi. Takk, vakre menneske. Det er godt jeg har slike som du.

Vi pratet om så mangt, så var det masse vi ikke rakk selvfølgelig. Jeg ble sittende og tenke på hva vi ikke kom inn på.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er den fordømrade barndommen min. Som jeg har hatet den. Så mye tid jeg har brukt på å lete etter det gode i den, for det var mye godt. Det er bare slik at disse onklene og familievenn og mobbere og mamma stjal så mye. Jeg har hatet barndommen min så intenst så lenge. Tidvis har hatet blitt plassert over på mennesker. Men jeg elsker jo mamma. Alltid gjort det og kommer alltid til å gjøre det. De andre derimot….

Men la oss ta dette med mamma. Hva er det egentlig jeg har hatet? Jo, det er nok mangelen på trygghet. Det er det at hun ikke slo ned døra da jeg var låst inne med onkel. Det å bli dratt etter håret. Det å bli låst ute. Det å alltid være redd for å gjøre feil. Jeg har trodd at jeg har hatet henne, men det har jeg ikke. Jeg har hatt store problemer med mangelen på kjærlighet, som jeg har lett etter kjærlighet oppigjennom. Jeg har masse kjærlighet i meg, litt ekstremt masse (en fordel med denne Borderlinen). Jeg har ikke skjønt at andre har også masse, bare viser den på andre måter. Mamma sleit med å vise positive følelser. Jeg sliter med å vise sinte følelser. Da er vi jo egentlig like, bare motsatte. Tenk at jeg faktisk klarer å tenke dette nå. Mamma har lært meg å være den mammaen og trygge voksenpersonen jeg er. Jeg er en alle kan komme til. Er nok også den som er der enten du vil eller ikke. Ingen som møter meg skal føle seg alene. Jeg har mer enn nok til alle. Jeg aksepterer alle, men klarte lenge altså ikke å akseptere mamma. Trodde jeg. Det er valgene mamma tok, jeg ikke aksepterer og det kommer jeg aldri til å gjøre heller. Men, jeg hadde en oppvask med mamma. Den kommer nok til å hjelpe meg fremover. Jeg tror oppriktig hun snakket sant da hun sa hun ikke visste. Jeg tror hun hadde mer enn nok med seg selv når jeg var liten. Jeg tror ikke hun klarte å se det som skjedde med meg. Det kan jeg leve med. Det jeg vet er at hun var glad i meg. Det er det ingen tvil i sjel om akkurat det. Hadde mamma bare vært her nå, så jeg kunne fortalt henne at jeg skjønner henne. Aksepterer ikke valgene hennes, men aksepterer og elsker henne.

Min kjære skriver i sangen ” Et smil, et ord en klem, et vennlig blikk. Et lite noe å ta med seg. Du gir til andre det du aldri fikk.” Jeg fikk det ikke da, men jeg får det nå og har endelig skjønt hva han mente. Jeg gir og med det får jeg tilbake tryggheten.

Mamma, takk for at du ga absolutt alt du hadde å gi. Jeg er nå sikker på at det var mer enn nok. Elsker deg, alltid.

Lag deg en god dag.

Takker og bukker for dere som leser det jeg skriver. For meg er dette rett og slett litt terapi i tillegg til at jeg vet det hjelper andre.

Så var det dette med å komme tilbake på bloggen da. Det har vært kun bra. Jeg har også kommet frem til at dette er et prosjekt for å komme meg lengst mulig i og med meg selv. Det er et prosjekt for å finne Sola i meg sjøl. Det er jo absolutt ikke hver dag den er der. Men jeg tenker jeg vil bruke bloggen til å dele de dagene jeg finner den og de dagene den ikke skinner så sterkt. I tillegg skal historien fortelles og puslespillene legges. Jeg kommer og til å dele de tingene i livet som gir meg glede, ro og energi. Det er jo litt å ta tak i. Jeg skal prøve å moderere meg til et innlegg om dagen, men en skrivefri dag i uka hvor jeg skal planlegge litt fremover. Så får vi se da.

I natt var en tilnærmet søvnløs natt igjen. Det er så slitsomt. Står opp og lager en, om jeg får si det til, utmerket matpakke til min kjære. To barn er slappe i formen og må bli hjemme. Jeg kommer meg faktisk på tur og får handlet også. Dette med trening har virkelig endret mye. Det har endret Alt det fysiske ved meg. Fibrosmertene har blitt mindre endelig, men det har tatt tid og med en gang jeg er syk og ikke får trent kommer de tilbake med en gang. Endelig har jeg funnet det som funker for meg. Men det har jammen vært mye snørr og tårer på veien og jeg har hatt så lyst til å gi opp prosjektet og si at dette var ikke for meg. Så ble jeg da altså forkjøla i over en uke og sååå vondt i kroppen. Allerede med to dager trening nå er jeg tilbake. Det er så deilig. Migrenen kommer mye sjeldnere og i og med at det kun er trening jeg har endret tror jeg det er grunnen. Vektreduksjonen har denne gangen ikke vært i fokus og sikkert derfor det har gått mye roligere denne gangen, men gram blir kilo. Så det morsomste, jeg har gjort så mye. Jeg har skapt minner alene og med andre. Jeg har blitt fysisk mye sterkere.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Mentalt merker jeg også en endring. Jeg kjenner mestring. Jeg kjenner at jeg bestemmer mer og mer over egen kropp. Det er noe jeg ikke har kjent på før. Jeg eier meg og min kropp fult ut og skjønner det nesten nå Dette er sikkert vanskelig å skjønne for mange, men vet mange av dere dessverre skjønner det. Når en har blitt misbrukt av en eller flere menn tror jeg det er vanlig å bli skamfull og miste selvrespekten. Jeg gjorde det. Jeg har følt at de mennene som har valgt å misbruke meg har stjålet kroppen min. All mobbingen hjalp ikke. Oppveksten hjemme var heller ikke det jeg trengte. Jeg tror jeg behandlet meg selv dårlig med å spise masse dritt for å bygge mur. Jeg tror jeg ikke har trent av samme grunn. Men det skal jeg bare fortelle dere der ute: “Jeg er på tur tilbake. Jeg er på tur til å eie meg selv og digger det. Jeg kjenner meg til og med litt råtøff innimellom. ” Så vil jeg fortelle dere som prøvde å ødelegge meg: “Dere klarte det en stund, ja ca 30 år har gått siden førstemann startet, men jeg er sterkere enn dere. Jeg fortjente dere ikke. Jeg vinner over dere. Dere tapte!”

Til slutt idag vil jeg takke noen. Det er ganske så mange. Takk alle dere som bruker tid på sånne som meg. Takk til dere som takker sånne som meg. Takk dere som kjemper med sånne som meg. Dere visker ut fortiden litt og litt og det er veldig godt. TAKK!!!

Lag deg en god dag.

Takker igjen for delinger og alle meldinger og telefoner. I tillegg er det viktig for meg å si at jeg det er helt greit å “bare” lese. Det er ganske mange av dere lesere som nå har sagt beklager fordi dere ikke kommenterer. Det er så greit. Les mer enn gjerne uten å kommentere eller kommenter om dere vil det.

Idag tenker jeg rett og slett å først av meg selv. Det eneste jeg har villet mens jeg har vært syk er å trene, men kroppen har sagt nei. Var frisk fredagskvelden og ute en tur med noen venninner på lørdag. Fikk ikke sove noe særlig natt til søndag, masse lyder og bjeffende hunder hjalp ikke. Søndagen ble derfor ikke som planlagt og våkner så idag litt sylta igjen. Men nå gadd jeg ikke, ikke trene. Nok er nok. Fy søren det var hardt, men jammen holdt jeg over en time med mølle og styrketrening. Nå sitter jeg her i sofaen og smiler. Det var verdt det. Fibrosmertene har herjet i hele sykdomsperioden og de er mye bedre nå. Trodde hele løpegrunnlaget var borte, men det var det ikke. Må trene meg opp igjen, men merket grunnlaget lå der. Endelig er det vanligere for meg å trene enn ikke.

Jeg er med på en novemberchallenge på FB. 300 000 skritt i November. Tror faktisk ikke jeg får det til etter faktisk over en uke sjuk, men jeg skal jammen prøve. Mangler 131000 skritt og å samle inn 1300 til. Men håper å klare begge deler. Det blir tøft, men… Idag er jeg godt igang, men mangler noen skritt for å si det slik. Må mulig bli en rusletur senere. Det er allerede samlet inn over 500 000 til Dråpen i havet på denne challengen. Det er rått det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så dette innlegget ble rett og slett et innlegg om at jeg er igang igjen. Litt sykdom stopper ikke denne.

Lag deg en god dag.

PS: Hør gjerne på låta og da. Den er rett og slett vakker. #labarnværebarn #mentalhelse

Sola i deg sjøl

Tusen takk igjen. Dere er best. Super respons på låt og blogg. Takk!! Låta er mye av inspirasjonen til bloggen.

Idag tenkte jeg rett og slett å skrive litt til meg selv. Ideen kom da jeg fant frem bildet til innlegget igår. Stor mot liten…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kjære Linda, 6år.

Nye livet.

Nyt nuet.

Vær deg selv.

Du er god nok, akkurat sånn som du er.

Du er verdifull.

Du er sterk.

Du er smart.

Om noen noen gang gjør noe som føles feil. Snakk om det.

Krev din plass, du er verdt det.

Elsk deg selv.

Stol på deg selv.

Vær stolt av deg selv.

Husk, uansett hvor ille det føles, det blir bedre.

Du kommer til å få vakre og trygge barn. Du kommer til å møte klippen i ditt liv.

Du er elsket.

Klem fra Linda, 43 år

Kjære Linda, 43 år.

Du altså. Førr ei dame som du.

“Du kjenner at det forsatt kan rive, det som du inni deg har gjemt.” Det er mye som er gjemt inni deg. Det er mange som har ødelagt deg. Det er mange som ikke har sett deg. Det er mange som har prøvd å slukke sola. Det er noen som klarte det, men ikke mer nå.

Nå er kampen igang. Du klarer dette. det blir bedre.

Du må huske at alle de gamle tårene blir gamle en gang. Tanga blir utslitt en dag. Det er nok en stund til, men det går bra. Fortell historien din. Den er verdt det. Du er verdt det. De som vil høre på den er verdt det. De som ikke vil høre på den er verdt det.

På ditt aller mest sårbare tok flere menn i livet ditt seg til rette med din kropp. Det var ikke din skyld. Hører du hva jeg sier? DET ER IKKE DIN SKYLD. Det er ingenting du har gjort for å fortjene den driten der. Det at du fortsatt kan kjenne det som skjedde er bare trist og urettferdig. De kjenner det ikke. Noen er til og med borte.

De rundt deg så deg ikke og tok derfor ikke tak. Det er greit. De visste det ikke. Det du skal vite er at du tar tak nå. Du tar tak i eget liv og i andres liv. Du er en viktig person i menges liv. Det er vanskelig for deg å se det, men du er det. Hør på det folk sier til deg. Den jobben du gjør er viktig sier de.

Som mannen din skriver i låte “Den ærlighet om livet som du deler” det er viktig. Oi, her hoppet vi over noe. Mannen din? Jada, for 18 over 18år siden traff du mannen i ditt liv. Han er den tryggheten du aldri har hatt. Den tryggheten du trenger og har. Det å dele er viktig. Du har vært stille for lenge. Her er det nok noen som smiler, for er det en man hører før man ser er det det. Det er det en grunn til. Du elsker livet på de gode dagene. Du klarer å få mest mulig ut av de. Det er liv og røre rundt deg. Du er i sentrum fordi du fortjener det, eller du gir oppmerksomhet til de som trenger det.

Er det noe du aldri får nok av er det tid, men du prøver å bruke de gode dagene best mulig. Du prøver det med de tunge også. Som en klok mann sa en gang “Lag deg en god uke”. Det sitatet sammen med sangen fra din egen mann har endret livet ditt veldig.

Du har smarte folk i livet ditt. De sier du er verdifull. En dag kommer du til å tro på det også. Du har mennesker som elsker deg, de har fått deg til å tenke tanken at du er verdt det. Tanken at du er elskbar. Ok da, så er du ikke den kjappeste til å forstå det folk sier til deg, men når de sier det nok ganger tror du kanskje på de til slutt. Du gjorde nemlig det med idiotene. De som sa og gjorde ting som fikk deg til å føle deg lite verdt. Kanskje på tide å høre på de kule folka som digger deg.

Vi får se da.

Uansett, lag deg en god dag.

Jeg elsker meg.

Klem Linda, 43år

PS: Hør på låta di og tenk på hva det betyr.

Sola i deg sjøl

Takk, vakreste folka. Fy søren for noen tilbakemeldinger på låt og blogg. Noe rett gjør vi her hjemme.

Idag har vi vært strømløse noen timer her og dermed uten nett. Det har gått hat gått helt fint. Vi har fått spilt brettspill, hatt gangekonkurranse og tegnet. Med en gang strømmen kom tilbake ble det tacolaging og baking av brownies.

Idag har vi rett og slett feiret opprykket til Seljord a-lag. Neste år er vi i 5.divisjon. Hvor kult er ikke det? Stemmen min er snart tilbake. Tok litt på å heie laget i mitt hjerte frem. Min mann og min sønn på Skagerrak arena. Sjukt! Sov ikke mye natta etter opprykket. Jeg må med hånda på hjertet si at dette er det mest fortjente opprykket noensinne.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så over til dagens innlegg. Idag er Verdensdagen for forebygging av seksuelle overgrep. Dette var jeg ikke klar over igår da låta kom ut. https://l.facebook.com/l.php?u=https%3A%2F%2Fsongwhip.com%2Fvandringsmenn%2Fsola-i-deg-sjol%3Ffbclid%3DIwAR3Zso241_gGVI2aOQ-ZJXBVABGJ4MjqcN0wIF8Sys-nPfZsJDWEfhI2bNk&h=AT0WsoY7T9m_idpuOQhPd9bNbb8Aw4NYKzy008w0VnCQMqtpM8dNRZMKUpoEJZUH2JFxgmVkLe0R1x3KRIxkZ1Kx-Yu1Ze5FW-FaEkeYODdLAcoJgGfwJCp08D_s8bq4NNE

Et sitat fra den “Stor mot liten, det er rått parti.”  Ja, det kan jeg skrive under på. Jeg har fortalt om onkel og vannsenga. Det er dessverre ikke eneste onkel eller sted jeg ble misbrukt som barn, eller voksen. Jeg vet i tillegg at jeg ikke er alene. Vi er mange. Det er en ambivalent tanke. Vi er mange som har truffet på drittsekker i livene våre. Vi har en historie og fortelle. Historiene skal fortelles uten skam. Det er ikke vår feil at det grusomme skjedde. Det er aldri den misbrukte sin feil. Idag har vært en utrolig tøff dag. Det er mange videoer som har blitt avspilt i huet idag. Det er mange gamle tårer som er grått gang på gang. Det er noen nye også.

De gamle skal jeg skrive mer om senere. De nye vil jeg bare takke for. Jeg har idag fått uhorvelige mengder med kjærlighet fra dere. Takk for alle telefoner og meldinger. Må lande litt før natta.

Du er verdifull.

Lag deg en god dag!

Under ser dere meg som et lykkelig barn. Det varte ikke mye lenger etter dette. Imorra tenker jeg jeg skal skrive litt til meg selv da og nå. Etter idag trengs det. Hva ville du sagt til denne jenta, eller til meg nå?